Ægir på tur

Etter seks år, 27 000 nautiske mil, to barnefødsler, mange opplevevelser var vi ferdige med turen vår i juli 2007. Nå har vi gode minner og to barn som resultat av turen. Dette har til nå.!!!.....vært de fineste årene i våre liv. Hvis en går rundt med en liten langturseiler i magen, anbefaler vi det på det varmeste.

HelgolandEtter to døgn alene og 250 nautiske mil fra helgoland i Tyskland ankommer jeg Norge. For seks år siden forlot vi Stavanger i regattaen Stavanger -Banff. Gjensynet med kysten av Norge er ubeskrivelig flott, og jeg er glad for å være ferdig med å seile over nordsjøen alene.

Ægir ankomm bremerhaven i tyskland to dager sener enn forventet, men hun var i omentrent samme forfatning som da jeg forlot henne femti dager før i brisbane i Australia. Transporten fra containerhavna til marinaen må foregå med politieskorte fremme og følgebil bak på grunn av høyden av doningen.

Aegir forlater marinaenMasta som handbagasjeNå kommer både båten og jeg hjem. Jeg tar fly og båten fortsetter å seile om enn på et containerskip. Ideen om å seile båten til Malaysia og legge den der har vi skrinlagt. Så i begynnelsen av juli kommer Ægir inn til Bremerhaven på et containerskip. Vi kan jo ikke kvitte oss med Ægir.

Hvordan vi arrangerer hjemtransporten for Ægir:

Anna på the breadknifeStore forandringer….

Anna er gravid igjen og hun og Sigurd er tilbake i Norge. Kjetil er i Australia og tar seg av Ægir. Campingbilen selges og den store Australia på hjul turen er over…..kanskje seilturen også er over…langturseilinga for Anna og Sigurd sin del er definitivt over…Nå er det et spørsmål om hva vi gjør med båten.

Nå ser vi på to tre muligheter; om det er noen som kan tenke seg å kjøpe Ægir her i Australia, og fortsette på sin egen tur. Eller om noen kunne tenke seg å seile henne fra Thailand/Malaysia til middelhavet i begynnelsen av 2008. Om det også er noen som kan tenke seg å være med Kjetil å seile Ægir fra Australia (Darwin) til Malaysia via Bali og Indonesia ca mai/juni i år så er det veldig bra. Seilinga nordover Queensland kysten begynner nå og hvis dette frister så bare si fra. Gå til ”kontakt oss” i menyen til venstre eller tekst/ring Kjetil på +61415 475635. Den eventuelle seilinga nordover til Malaysia vil gå ”ganske rakst”.

… trives kjempegodt med dette seilbåtlivet.Seilinga liker han derimot ikke. Straks han kjenner at båten begynner å røre mye på seg blir han surken og begynner å skrike. Jeg skjønner han godt, det er sikkert vanskelig nok å lære seg å krype og gå om ikke hele verden skal ligge på skeiva og danse opp, ned og sideveis. Han gjør sannelig noen tapre forsøk på å bevege seg rundt i båten, og når det er rolige forhold går det bra, men så kommer det ei litt større bølge og sender gutten med hodet først i dørken eller mot et benkhjørne.

Han har fått sin andel av blåmerker og kuler. Vi har prøvd å holde han når han går, og muntret han opp med at ”dette klarer du”. Vi har lest for han og lekt med han i timevis. Vi har tenkt at på lange overfarter så venner han seg sikkert til bevegelsene. Til en viss grad gjør han det. Men det er og blir det samme, ute på havet blir Sigurd bare sur og grinete, og i det øyeblikket rullinga stopper skifter humøret til sjefen momentant til det bedre.

Vi er hyggelig overrasket over Brisbane. Dette er en millionby, men virker ikke som det. Mas, kjas og travle mennesker finner en jo, men i det hele tatt er folk hyggelige og det er en avslappet stemmning.

Det er ikke mange plasser en kan vaere ankret mer sentral enn vi er naa, midt i byen. En kort rotur og vi er paa hovedgaten. Botaniske hagen og turomraader finner en ogsaa ganske naert. Vi er ogsaa aa bader hver dag paa "South bank" et kunstig strandanlegg som er laget et lite stykke fra oss. Sigurd storkoser seg. Brisbane ligger vel ca 20 nautiske mil opp "Brisbane river" saa paa dagen kan det bli ganske fuktig og varmt. (Selv om oziene sier at dette er vinter, bare vent til sommeren kommer.)

Vi har naa endelig bestemt oss for hva vi skal gjoere det neste halve aaret. Planen er aa seile sakte sorover kysten og ankomme Tasmaia i aarsskiftet. For deretter aa seile nordover igjen, og seile paa innsiden av store barriererevet til neste april mai.

Bundaberg Australia.

Vi har nå fått oss australsk mobilnummer +61 415475635, så nå er det bare å tekste i vei. Vi seilte ei lita uke før vi ankom hit fra Ny Caledonia. Litt røft de siste to dagene, men alt i alt gikk turen mye bedre enn seilasen fra New Zealand til Ny Caledonia. Den nye sjefen (Sigurd) er blitt mer båtvant og tok det hele litt bedre.

Oziene sier faktisk alle disse tingene som vi kjenner fra Crocodile Dundee som for eksempel – ”Hows it mate”

Nå er vi i Nouméa på New Caledonia og har det fint. Sigurd storkoser seg med passe varme, bading og gåtrening. Men turen hit var heller strevsom. Seilteknisk var det ingen problemer men den andre dagen fikk Sigurd feber og var veldig sutrete. Det ble etter hvert også mer sjø så det ble vanskelig for han å bevege seg rundt. Han ble fryktelig frustrert over at alt rørte seg, og at han falt og slo seg straks han prøvde å komme seg noen vei. Etter tre dager fikk han i tillegg utslett over hele kroppen. Han sov dårlig og holdt alle våkne store deler av nettene. Et døgn med liten kuling imot, og deretter et døgn med liten kuling fra siden hjalp heller ikke på Sigurd sin mulighet til å bevege seg. På et årsdagen hans slet han med feber, mens vi slet med sjøsyke. Det tok oss åtte skrikende døgn å komme hit.

Etter over tre måneders kontinuerlig arbeid på Ægir bevilget vi oss en ferietur til sørøya. (Se på bilder.) Vi forlot Whangarei og tok småfly til Nelson hvor Rob og familien bor. Rob traff vi første gangen på Falklandsøyene. Da hadde han seilt alene non-stop fra New Zealand. Han fortsette turen sin til Sør Afrika, men i en forrykende storm i det indiske hav ble båten slått ned flere ganger og masta knakk.