Hjem

Utstyr

Når det gjelder utstyr prøver vi å holde det til et minimum. Det er vanskelig fordi en stadig vekk ser ting og "lure" duppeditter som en kan bli lurt til å tro er helt essensielle for å overleve ombord. Men plass, penger og tid til å vedlikeholde disse duppedittene trenger en også. Noen reklamerer med at deres produkt er helt vedlikeholdsfritt, noe som vi enda ikke har opplevd. Ingenting utsatt for en langturseilers miljø og bruk er vedlikeholdsfritt. Tro meg. Vi har etterhvert gjennomgått og vedlikeholdt alt ombord på Ægir. Kjetil sin mekaniske bakgrunn har vært til god hjelp når ting går i stå. Her har vi listet opp de tingene vi har ombord, og de erfaringene vi har med dem.

Selvstyring

Vindror

"Atoms". Fransk fabrikat. Mange franske båter har dette vindroret og elsker det. Det gjør vi og. Dessverre er det gått ut av produksjon og det er vanskelig å få tak i deler, så vi har måttet lage ledd og lager etterhvert som de har blitt slitt. De vanskeligste forholdene for dette roret er når det er mye sjø aktenfor tvers. Men dette er vanskelige forhold å holde en stø kurs i uansett hvem eller hva som styrer.

Autopilot

Autohelm 2000. Usjarmerende, billig og helt grei. Det var med båten da vi kjøpte den og hadde neppe overlevd hvis vi ikke kunne kannibalisere en likens som vi fikk av "Hvitfisken". Kjekk å ha ved langvarig motorgange.

Ankerutstyr (Forsikringa vår)

Ankerkjetting/Tau

Til hovedankerne har vi brukt 30 meter 8 mm kjetting og deretter 30 meter 16 mm nylontau. Noen ganger har vi også senket ned dykkerbeltet som en dødmann (16 kg). Forsåvidt greit nok, men vi har nå byttet til 50 meter 8 mm ankerkjetting. Den gamle var så rustet og forferdelig at Ægir så ut som en gammel russisk tråler når vi kom til havn. Det rant rustvann ut av alle spylegattene og fordekket var dekt av et rustbelegg.

Ankervinsj

Lofrans Royal manuelle ankervinsj. Ikke så mye brukt fordi vi må gjøre samme arbeidet med eller uten ankervinsj. Sa det ender opp med at vi kun bruker ankervinsja når ankeret sitter godt eller når vi har to ankere ute med mye kjetting. Vi har vært plaget med at vinsja må plukkes fra hverandre (ikke helt enkelt) med jevne mellomrom for å slipe av, og smøre nylonlagerne. (Vedlikeholdsfri sier produsenten) Men alt i alt er det et forholdsvis billig og bra alternativ som ikke tar så mye plass.

Ankre

35 kg stokkanker

Godt til sitt bruk. Vi bruker det oftest i lag med Bruce-ankeret og vi har aldri dregget med de to ankrene ute. Men det er veldig tungt og vanskelig å håndtere på fordekket, så vi pønsker på å skifte det ut med en mindre CQR eller Bruce.

10 kg Bruce

Fenomenalt i alle forhold. Har enda ikke dregget med dette, men vi har hatt problemer med å få det til å sitte noen ganger. Vår strategi er å slippe dette ankereet og så mye kjetting vi kan, deretter å gå med full motorkraft bakover for å sette det fast. Hvis det da slipper prøver vi på nytt, kanskje med stokkankeret i tillegg (tandem-ankring). Vi bruker stokkankeret nærmest båten.

15 kg paraplydregg

Ikke verdt sin vekt i stål. Ubrukelig. Vi ga det bort til jolledregg.

Seil

Storseil

Storseilet er på rull. Det eldre systemet der det rulles på bommen. Fungerer helt perfekt. Enkelt og greit. Vi har to storseil. Ett som var nytt da vi dro og ett som er like gammelt som båten. Det gamle bruker vi på lange medvindsseilaser med lite vind. Da ruller båten, og seilene slamrer og slår. Det nye seilet er sydd av danske Sejlsenteret og er et langturseil av mye tykkere duk enn det som er standard for storseilet på denne båten. Vi er veldig godt fornøyd med dette seilet. En trenger ikke å være bekymret for det når det blåser som verst.

Genoa/Fokk Image

Vi er en av de veldig få båtene som ikke har rulleforseil. Og skulle vi velge på nytt tror jeg vi ville krype til korset og få det på rull. Fordelen med kroksystem er at en får bedre høyde og et penere seil når det blåser litt, men fordelene med rullings er vel større. Det neste som står på innkjøpslista er nettopp rulleforseil. Vi håper dermed å kvitte oss med et par av alle forseilene som nå fyller opp halve forpiggen.

Kryssfokken

Kryssfokken fikk vi laget av Lyngør seilmakerverksted som har helt katastrofal service. Det ble lovet ferdig i god tid før vi dro, men ble ikke ferdig før etter at vi hadde forlatt Tromsø. Vi fikk ingen unnskylding, men måtte betale 700 kroner ekstra i ekspressfrakt. Frekt! Men seilet er veldig bra. Vi seiler aldri så bra som når vi kan sette dette seilet. 10-15 sekundmeter vind framfor tvers og båten flyr avgårde. Mannskapet blir sjøsyke og elendige. ..men det er en annen historie.

Genoaene

1-eren er laget i dublin av Watson Sails. Kjempehjelpsom og effektiv fyr i kontrast til gjøkene i Lyngør. Godt Seil. I tillegg har vi noen gamle genoaer 1-er og 2-er som er like gamle som båten. De har vart halve jordkloden, helt til New Zealand, men avgår med døden her.

Stormfokkene

En er like gammel som båten og er kanskje en 4-er. Den er lite brukt og helt grei. Vi har også en helt ny stormfokk som vi kjøpte til regattaen over Nordsjøen. Seilet oppfyller målene ORC krever for offshore regattaseiling.

Trysail

Også kjøpt inn til regattaen over Nordsjøen. Vi har aldri brukt det fordi vi kan rulle inn panser-storseilet til ønsket størrelse.

Spinnakere

Artig å seile med, og veldig høvelig når det er lite vind og lite diesel på tanken. Fint å ha når det kommer en annen båt opp på siden også.

Rigg

Stående rigg

Orginal Selden mast, god, gammel og solid. Beslag og fester er ordentlig festet. Toppvantene og for/bakstag byttet vi før vi dro fra Norge. Hadde vi visst bedre ville vi byttet de fire undervantene også fordi det erfaringsmessig er disse som går først. Vi har etter hvert byttet de bakre undervantene fordi enkelte kordeler gikk av. Vi gikk ikke opp en størrelse i toppvantene fordi en fyr fra Selden sa vi ikke måtte gjøre det (Belastinga ville komme en annen plass istedet). Trass i hva han sa blir vi å gjøre dette snart. Kansje sette på et inner-forstag.

Løpende rigg

Vi kjøpte en rull 220m med polyester (somethingbraid), og bruker det til alt untatt skjøter. Trinser og ruller slites og må lages nye etterhvert.

Navigasjon

GPS
  • Garmin 128. Helt grei
  • Garmin 48 Helt grei

sekstant

Sekstant

Davies plast sekstant. Til å være en plast-sekstant er denne veldig bra. Og vi kommer til at GPS-en er bare en 3-5 nautiske mil feil. Har også tabeller og almanakker. (5 års almanakker)

Kart

Kjøpte 1200 kart over hele verden før avreise, og det gjør at vi har papirkart for mer ellr mindre overalt hvor vi seiler. I tillegg kopierer vi fra andre seilere hvis noe mangler.
Vi har også elektroniske kart, C-map, men vi tør ikke stole på at PC-en alltid fungerer.

Nødutstyr

Redningsflåte

Plastimar 6-manns dekksmontert. Veldig vanlig på norske båter. Billig. Flåteservice-folk vi har snakket med rundt i verden (og i Norge) sier at dette ikke er noe god flåte. Hva de mener, om den ikke fungerer i dårlig vær, eller om den er vanskelig å ha service på er vanskelig å få ut av dem. Flåten er RORC-godkjent for offshore racing, men skulle vi velge på nytt ville vi valgt en flåte som servicefolkene liker litt bedre.

Nødpeilesender

Jotron 45 S. 24 timers batterikapasitet. Har ikke noe grunn til å tro at ikke denne fungerer.

Raketter/Bluss/Royk

Litt av hvert i to "Grab-bag"-er. Måtte kjøpe nytt da vi skulle vaere med i regattaen over Nordsjøn fordi de vi hadde var utdatert.

Kommunikasjon.

VHF må man ha. HF er kjekk å ha. Bruker mye strøm når en sender. Vi ødela batteriene etter vi kjøpte denne HFen på Falklandsøyene. Greit at den er åpen for både maritime og amatør band.

Strømforsyning

Vindgenerator

Rutland 913. Av de mer stillegående. Måtte skifte lager i dem to ganger, og stator i den en gang. God service fra fabrikanten!

Dynamo

På diselmotoren, 70 A. Uten noe temperatur-sensor eller fancy spenningsregulering. Burde kanskje, i en ideell verden, hatt det, men det fungerer nå.

Motor

Volvo Penta 2003 med tilhørende girboks og S-drev. Trass i dårlig rykte fungerer vår motor bra. De gamle VP-ene var vel kanskje mer tvilsomme. Den modellen som kom etter vår skal være enda mer driftsikker (kanskje fordi det er en perkins motor med et volvo-klistremerke). Men VP som mange andre motorer har høye delepriser. For dem som har en slik VP 2000-serie har vi listet opp hva vi har funnet som svakheter på vår VP. Vi er også interessert i å vite om alt som kan gå galt med den vi har fordi den skal gjerne holde veien hjem også.

  • Matepumpa lekker. Det går hull i membranen til pumpa med det resultat at motoren blir tungstartet eller stopper under gange. Det hjelper å skifte diselfiltre, slik at diselen får lettere passasje, men en er ikke kvitt problemet. Vi har skiftet matepumpa, men den begynte også å lekke.
  • Dysene må kontrolleres/justeres ofte. De slites ganske fort og dysefeil gjør at motoren bruker mye disel, er tungstartet, og ryker mye. I verste fall hull i stemplet og motorhavari. (Dette gjelder egentlig alle direkteinnsprøytede diselmotorer).
  • Bendet der sjøvann og eksos blandes tettes igjen, med det resultat at motoren ikke får nok kjøling.
  • Plasttannhjulet som driver sjøvannspumpa sprekker uten forvarsel.
  • Spliningen på inngående aksling til girboksen slites der den står i svinghjulet, med det resultat at motoren går uten at propellen går. (Dett er en større operasjon, men verdt å skjekke neste gang motoren eller girboksen er ute.)
  • Vår foldepropell delte seg i to. Den indre delen gikk rundt og selve propellen sto i ro. Vet ikke om dette er et generelt problem, men vi har nå en fast trebladet propell.

Varme

Taylor disel "båt-ovn". Denne var med ned da båten sank og fungerer fremdeles. Innmaten er skiftet. Absolutt en nødvendighet i kaldere klima. Vil kjøpe danske "reflex" når vi må fornye den vi har. Gjerne med inntaksluften ført ut sammen med eksosen slik at en slipper trykkforskjeller på inn- og ut-luft. Det har vært et problem med vår Taylor.

Varmeapparat fra en bil har vi montert under trappa slik at vi har varme i båten når vi bruker motoren. Helt fenomenalt.