Nå er vi i Nouméa på New Caledonia og har det fint. Sigurd storkoser seg med passe varme, bading og gåtrening. Men turen hit var heller strevsom. Seilteknisk var det ingen problemer men den andre dagen fikk Sigurd feber og var veldig sutrete. Det ble etter hvert også mer sjø så det ble vanskelig for han å bevege seg rundt. Han ble fryktelig frustrert over at alt rørte seg, og at han falt og slo seg straks han prøvde å komme seg noen vei. Etter tre dager fikk han i tillegg utslett over hele kroppen. Han sov dårlig og holdt alle våkne store deler av nettene. Et døgn med liten kuling imot, og deretter et døgn med liten kuling fra siden hjalp heller ikke på Sigurd sin mulighet til å bevege seg. På et årsdagen hans slet han med feber, mens vi slet med sjøsyke. Det tok oss åtte skrikende døgn å komme hit.
Straks vi hadde klappet til kaia stoppet skrikinga, og Hans høyhet skiftet humør 
umiddelbart til det bedre. Han stod i vanlig stil på dekk og vinsjet på storseilfallet og ropte til forbipasserende.
Ut fra denne opplevelsen har vi bestemt oss for å ha minst mulig lange overfarter det neste året. Vi må bare komme oss over til Australia. Der blir det mest dagsseiling. Hva vi gjør etter det får vi se på. Det kommer an på hvordan den videre seilinga går. I mellomtiden skal vi kose seile rundt her på New Caledonia, dykke, gå turer, spise baguetter og sjokolade croissants.
