Anna på the breadknifeStore forandringer….
Anna er gravid igjen og hun og Sigurd er tilbake i Norge. Kjetil er i Australia og tar seg av Ægir. Campingbilen selges og den store Australia på hjul turen er over…..kanskje seilturen også er over…langturseilinga for Anna og Sigurd sin del er definitivt over…Nå er det et spørsmål om hva vi gjør med båten.
Nå ser vi på to tre muligheter; om det er noen som kan tenke seg å kjøpe Ægir her i Australia, og fortsette på sin egen tur. Eller om noen kunne tenke seg å seile henne fra Thailand/Malaysia til middelhavet i begynnelsen av 2008. Om det også er noen som kan tenke seg å være med Kjetil å seile Ægir fra Australia (Darwin) til Malaysia via Bali og Indonesia ca mai/juni i år så er det veldig bra. Seilinga nordover Queensland kysten begynner nå og hvis dette frister så bare si fra. Gå til ”kontakt oss” i menyen til venstre eller tekst/ring Kjetil på +61415 475635. Den eventuelle seilinga nordover til Malaysia vil gå ”ganske rakst”.
Ingjerd og Anna padlerFamilien Slettnes var her og besøkte oss i Iluka tre uker i mars. Veldig hyggelig og fint å se de igjen, og jeg tror de var litt mer fornøyde med været her enn da de besøkte oss i New Zealand og det regnet hver dag. Skummetmelk fargede Nordlendinger ble snart rosa og brente, men ga seg ikke, i tropesola skulle de være. Inderne har et ordtak som jeg tror sier ca slik: ”There is only mad dogs and Englishmen out in the mid day sun”…..og Nordlendinger.
Outback galleri
Outback Et par måneder før de kom pakket vi campingbilen vår og kjørte rundt i Australia. Etter 14 000 km har vi bare sett en liten del av kontinentet. Og det som har gjort størst inntrykk er de enorme avstandene gjennom ”ingenting” en må reise for å komme noen plass. Det barske klimaet med uutholdelig varme om dagen og minimalt med regn gjør også inntrykk på oss nordlendinger. Og at det i det hele tatt lever dyr og folk her er imponerende. 6-10 års tørke i disse områdene gjør også at det er veldig hardt for de som lever her ute i ”Outback”. Bøndene selger unna dyr for å prøve å holde de som er igjen i live. Ofte så vi at bøndene slapp dyra ut på veien for at de skulle spise det lille som vokser der duggvannet renner av asfalten.
Mutawinji nasjonal park
Cobar gull og koppergruve”Back of Bourke” er et australsk uttrykk for ”på baksiden av huttaheiti” eller noe slikt. Bourke er en by så langt uti ingenting som en Australer kan tenke seg. Vi dro ikke til Bourke, men til nabobyene, og de lever stort sett av gruvedrift. Det ville ikke vært noe problem for meg å få jobb her som mekaniker, men det er et harskt klima med enorm varme om dagen og kalde vinternetter. Vi likte likevel de enorme områdene med ingenting. Nesten som å være på havet. Mutavinji nasjonalpark er en av våre favoritter på hele turen. Den ligger ganske nært Bourke og med sine røde fjell, elvedaler uten vann og eukalyptustrær midt ute i ørken gjør den til en fin plass å campe i. Vi er nesten alene her ute, fordi nå på sommeren er det vanligvis 40-50 grader her så ingen
Pyton
kommer hit nå. Vi er heldige og temperaturen ligger rundt 30 grader, så vi sammen med noen ”ragners” har nasjonalparken for oss selv.
Det mest irriterende med å være her var fluene. Anna tok på seg oppgaven og ta livet av de fluene som kom inn i campingbilen. En ganske stor utfordring i ”outback” australia. De var overalt og det tusener av dem rundt hodene våre til enhver tid. Inni ørene, nesen, og mellom solbrillene og øyene surret de. Sigurd sier ennå ”fue…bom….bom” når han ser en, så slår han etter dem.
To apostlerNår værutsiktene blir for varmere vær setter vi kursen mot Adelaide der Vossa familien Svanhild, Allan, Finn og Eyvind bor. Et hyggelig møte med pinnekjøtt, kålrabistappe og gammeldans. Fra Adelaide fulgte vi the great ocean road til Melbourne og derfra via Canberra og Sydney, ”gjorde” Sydney på en dag, og dro hjem til Iluka.
Liten grey kangarooVi så mye på turen som vi ikke ville sett hvis vi seilte rund Australia. Og kanskje den beste måten å se dette kontinentet på er med bil, og en kan bruke årevis her og fremdeles oppleve nye ting og se nye plasser. For oss var disse to månedene nok. Pakking, kjøring og å pakke ut igjen nesten hver dag ble ganske slitsomt etter hvert. Så vi var glade for å være hjemme og se Ægir igjen.
