Hjem

Publikasjoner

Det nye mannskapet ...

… trives kjempegodt med dette seilbåtlivet.Seilinga liker han derimot ikke. Straks han kjenner at båten begynner å røre mye på seg blir han surken og begynner å skrike. Jeg skjønner han godt, det er sikkert vanskelig nok å lære seg å krype og gå om ikke hele verden skal ligge på skeiva og danse opp, ned og sideveis. Han gjør sannelig noen tapre forsøk på å bevege seg rundt i båten, og når det er rolige forhold går det bra, men så kommer det ei litt større bølge og sender gutten med hodet først i dørken eller mot et benkhjørne.

Han har fått sin andel av blåmerker og kuler. Vi har prøvd å holde han når han går, og muntret han opp med at ”dette klarer du”. Vi har lest for han og lekt med han i timevis. Vi har tenkt at på lange overfarter så venner han seg sikkert til bevegelsene. Til en viss grad gjør han det. Men det er og blir det samme, ute på havet blir Sigurd bare sur og grinete, og i det øyeblikket rullinga stopper skifter humøret til sjefen momentant til det bedre.

Hai

haispist tunfiskJeg ser den komme mot meg, skrekkslagen snur jeg meg i vannet for å prøve å spenne det 2-3 meter lange monsteret bort. Aldri har jeg følt meg så hjelpeløs som nå. Haien gjør ikke noe tegn til å forandre retning, så jeg trekker bena godt til meg slik at jeg kan spenne med det jeg er god for. Skitt, jeg har svømmeføttene på så kraften er ikke så bra. Selvom dette er bare et sekund av mitt liv husker jeg det som en evighet. Haien kommer mot meg med kjeften litt åpen. Jeg spenner ifra når den er innenfor rekkevidde... og unslipper. Den stryker forbi meg og gjør seg klar igjen.

SEILmagasinet nr. 2 2005: Falklandsøyene: På seiltur blandt sauer og pingviner

"Falklandsøyene. Hvorfor ikke Falklandsøyene?" Vi sitter bøyd over Sør-Amerika kartet og leter etter et sted å tilbringe vinteren, da Kjetil får øye på arkipelagoen øst for Kapp Horn. "Det ligger bare litt utenfor den videre ruta vår til de chilenske kanalene." Er han blitt sprø eller? Jeg ser for meg TV-bilder fra Falklandskrigen i 1982; et goldt landskap med masse vind, sauer og ikke så mye annet. Det frister lite å bytte ut uruguayansk kultur, biff og rødvin med et mini-England lengst sør i Atlanteren. "Men språket gjør sikkert at det er lett å få seg en jobb der", mener Kjetil. Det argumentet er vanskelig å overse. Vi har brukt mye mer penger enn beregnet siden vi forlot Tromsø for et år siden. Hvis vi fortsetter på samme måten vil "jordomseilinga" vår få en brå slutt. Så slik går det til at vi mai 2002 forlater Rio de la Plata med kurs sørover.

Bloody Chilean channels!

Framme på Isla Robinson Crusoe, Juan Fernandez øyene, Chile

Se vår reiserute i Chile ved å gå til siden http://shiptrak.org/ og skriv inn mitt falklands kallesignal: VP8DES

"Å seile disse chilenske kanalene var din idiotiske ide." Vi sitter værfast på fjerde dagen og det regner konstant. Jeg er værsyk og lei. Det hjelper ikke så mye at det også var min ide å dra hit. Det har regnet nesten konstant siden vi forlot Pt Williams for en måned siden. Vi har beveget oss 250 nm, en distanse som med god vind ville tatt oss to døgn. Vi kunne gjort noe, for eksempel gått en tur eller fisket, men i dette været får det bare være. Vi sitter istedenfor inni nøtteskallet vårt og leser seilbøker om stillehavsatoller. Vi håper at det i morgen skal gå å seile litt.

Kapp Horn til styrbord!

(Framme i Puerto Williams, Sør Chile)

Den 14/12-03 rundet vi Kapp-Horn! Loggen viste 12733 nautiske mil siden vi nullstilte den i Tromsø! Alt er vel ombord. I frisk bris fra sør krysset vi oss til enden av Atlanterhavet, stakk ut på skjøtene og falt av nordover i Stillehavet. Vi klarte akkurat å komme over 56 grader sør, og lengre sør kommer vel neppe Ægir.

G'day chey ("hei kompis" på falklandsk)

Tusen takk for alle hyggelige svar på adresseforespørselen. Tror jeg skal begynne å sende ut slike oftere.. tihi. Dere aner ikke hvor koselig det er å høre nytt hjemmenifra. Vi setter også stor pris på bilder, og vil gjerne ha flere, men de må ikke være for store. Hotmail-kontoen er sørgelig liten og nettet her tregt, slik at en mail på 500 kb er nok til å sprenge kapasiteten. Så, send små bilder (50 kb gir god nok kvalitet)!

Vi er fremdeles på Falklandsøyene. Vi har vært her i ti måneder allerede, og trives så godt at vi liksågreit blir her i fem til. Over neste sørlige vinter. Vi har oppgradert turistvisumet til "midlertidig oppholdstillatelse", og blir mobbet med at "om bare syv år kan vi søke på statsborgerskap".

Falklandsøyene

Stanley, Falklandsøyene.

S 51 40
W 57 50

"Selvom jeg har sejlet til søs i mange aar, og kjender havet, saa kunne jeg aldrig finde paa at sejle solo eller med en smuk dame til falklandsørne for at se faar. Dette er en simpel skør utfordring som intet tjener noget fornuftigt naar en vil leve livet lenge." Skrev Egon Back (81), mangeårig formann i skandinavisk sejl og selvbyggerklubb i et brev til oss. For sent Egon, vi er her allerede!

Vi klarte det!

Kirsebær med de store i Rio de Janeiro

Heia folkens,

"Tudo bem", som brasilianerne sier med et smil og tommelen opp. "Alt vel", og det er det virkelig. Vi trives som plommen i egget i Brasil. Rioinnseiling De superhyggelige brasilianerne har vi skrytt av før, og inntrykket har bare forsterket seg. De er nysgjerrige, vennlige og hjelpsomme, men uten å være invaderende. En egenskap en setter stor pris på når en bor på 6 kvadratmeter og av og til har behov for å trekke seg litt tilbake fra verden.

Avisa Tromsø, nyttårsaften 2002

Bakgrunn

Kjetil Slettnes (30), fra Sjursnes, har i lag med kjæresten Anna, fra Tromsø, lagt ut på sin livs seiltur. I Ægir, en 9,5 meters seilbåt seilte de 15. juni 2001 ut fra Tromsø. De har ikke noen faste planer om når de kommer tilbake eller hvor de skal seile. Her er Kjetils fortelling.

Salvador, Brasil

Leif Erikson gjorde det. Columbus gjorde det (og fikk æren for det). Og nå har vi også gjort det; funnet sjøveien til Amerika. Vi er for tiden på den sørlige halvkule, i Salvador, Brasil. Akkurat når vi krysset ekvator (midt på natta) steg Kong Neptun opp av dypet, og vi ble slått til konge og dronning. I fremtiden bør vi derfor kalles Deres Majestet Kong Kjetil og Deres Kongelige Høyhet Dronning Anna. Litt tungvint, men, men...