Ægir på tur

 

HelgolandEtter to døgn alene og 250 nautiske mil fra helgoland i Tyskland ankommer jeg Norge. For seks år siden forlot vi Stavanger i regattaen Stavanger -Banff. Gjensynet med kysten av Norge er ubeskrivelig flott, og jeg er glad for å være ferdig med å seile over nordsjøen alene.

Ægir ankomm bremerhaven i tyskland to dager sener enn forventet, men hun var i omentrent samme forfatning som da jeg forlot henne femti dager før i brisbane i Australia. Transporten fra containerhavna til marinaen må foregå med politieskorte fremme og følgebil bak på grunn av høyden av doningen.

Aegir forlater marinaenMasta som handbagasjeNå kommer både båten og jeg hjem. Jeg tar fly og båten fortsetter å seile om enn på et containerskip. Ideen om å seile båten til Malaysia og legge den der har vi skrinlagt. Så i begynnelsen av juli kommer Ægir inn til Bremerhaven på et containerskip. Vi kan jo ikke kvitte oss med Ægir.

Hvordan vi arrangerer hjemtransporten for Ægir:

Anna på the breadknifeStore forandringer….

Anna er gravid igjen og hun og Sigurd er tilbake i Norge. Kjetil er i Australia og tar seg av Ægir. Campingbilen selges og den store Australia på hjul turen er over…..kanskje seilturen også er over…langturseilinga for Anna og Sigurd sin del er definitivt over…Nå er det et spørsmål om hva vi gjør med båten.

Nå ser vi på to tre muligheter; om det er noen som kan tenke seg å kjøpe Ægir her i Australia, og fortsette på sin egen tur. Eller om noen kunne tenke seg å seile henne fra Thailand/Malaysia til middelhavet i begynnelsen av 2008. Om det også er noen som kan tenke seg å være med Kjetil å seile Ægir fra Australia (Darwin) til Malaysia via Bali og Indonesia ca mai/juni i år så er det veldig bra. Seilinga nordover Queensland kysten begynner nå og hvis dette frister så bare si fra. Gå til ”kontakt oss” i menyen til venstre eller tekst/ring Kjetil på +61415 475635. Den eventuelle seilinga nordover til Malaysia vil gå ”ganske rakst”.

Nå er vi i Nouméa på New Caledonia og har det fint. Sigurd storkoser seg med passe varme, bading og gåtrening. Men turen hit var heller strevsom. Seilteknisk var det ingen problemer men den andre dagen fikk Sigurd feber og var veldig sutrete. Det ble etter hvert også mer sjø så det ble vanskelig for han å bevege seg rundt. Han ble fryktelig frustrert over at alt rørte seg, og at han falt og slo seg straks han prøvde å komme seg noen vei. Etter tre dager fikk han i tillegg utslett over hele kroppen. Han sov dårlig og holdt alle våkne store deler av nettene. Et døgn med liten kuling imot, og deretter et døgn med liten kuling fra siden hjalp heller ikke på Sigurd sin mulighet til å bevege seg. På et årsdagen hans slet han med feber, mens vi slet med sjøsyke. Det tok oss åtte skrikende døgn å komme hit.

Etter over tre måneders kontinuerlig arbeid på Ægir bevilget vi oss en ferietur til sørøya. (Se på bilder.) Vi forlot Whangarei og tok småfly til Nelson hvor Rob og familien bor. Rob traff vi første gangen på Falklandsøyene. Da hadde han seilt alene non-stop fra New Zealand. Han fortsette turen sin til Sør Afrika, men i en forrykende storm i det indiske hav ble båten slått ned flere ganger og masta knakk.

Vi fant ut at vår plastimar redningsflåte kanskje trengte en sjekk før vi drar ut viderePlastimar med Sigurd ombord. Og det var det bra at vi gjorde fordi, redningsflåta som vi kjøpte ny i Norge er lappet!! I tillegg står det pTeltetå lappesakene som følger med flåta at flåten må være uten luft i 12 timer etter lapping!! Ikke særlig imponerende. Seatronic som har solgt oss flåten i som ny 2001 sier noe sånt som at:.... Flåten er fra 2000 så den skulle ha vært på service to ganger og dermed er det ikke vårt ansvar. En lapp er da ingenting å bry seg med.... Disse billige flåtene er ikke verdt containeren de er pakket i. Vi fikk se vår flåte oppblåst sammen med noen andre merker og vår minner mer om et badebasseng for unger enn en redningsflåte.

Den dagen vi landet i New Zealand pissregnet det. Alle tre var slitne og alle klær sengetøy og puter var mugne. Bilen vår var så rustet at vi var sikre på at den ikke kom til å bli godkjent slik at vi kunne bruke den.

Etter dette første sjokket har ting bare blitt bedre. Vi har ganske mye arbeid igjen på Ægir før vi er fornøyde og kan sjøsette henne, men vi har fått gjort bra mye på denne ene måneden vi har vært her. Bilen ble godkjent, vi måtte bare reparere panseret til den. Etter den første uka med regn, har det bare vært solskinn og rundt 25-30 grader. Vi har nettopp flyttet fra ei leilighet til en annen, som vi leier hos noen gamle seilere. Sigurd har begynt i en leke-hage sammen med en drøss med andre unger. Han ser ut til å like det fint, og Anna og Sigurd er der en til to ganger i uka. Vi håper på å bli ferdig med båtpussinga slik at vi kan dra ut å seile haer i NZ før vi skal ut å seile langt igjen.

Nå er jula overstått, vi har flyttet ut av leiligheta i vestavinden og flyet som skal bringe oss tilbake til Ægir letter snart. Vi har hatt et fint år i Norge og det er med blandede følelser vi drar nå. Det er trist å på nytt igjen si farvel til venner og familie. Samtidig gleder vi oss til å fortsette der vi slapp for et år siden, og å se hvordan Sigurd reagerer på båtlivet.

For ett år siden besøkte Ægir stillehavsøyene Robinson Crusoe. Vi skrev da om en merkelig amerikaner som lette etter en sjørøverskatt.

Skatten er funnet! 600 tønner med gullmynt i tillegg til inka juveler for millioner av krover. Tidenes mest verdifulle skatt, taksert til 10 milliarder US dollar. 600 tønner med gullmynt... og vi gikk rett over det...

kl 21.30 den 10. juni, 2005 fikk Anna og Kjetil sin førstefødte, en gutt på 4.44kg og 54cm m/tilhørende korrekt antall fingre og tær. Ti av hver. Alle har det bra. Vi gratulerer :-)